Verden i dag
En Usikker verden
Vårt største naboland har gått til krig. USA har valgt en president som lover tøffere handels- og utenrikspolitikk, og som er tydeligere på et ønske om militær-økonomisk dominans. Kina påvirker verden og utfordrer sikkerheten i vestlige land gjennom cyberspionasje, teknologiutvikling, økonomisk makt og militær opprustning.
Trussellandskapet har blitt mer avansert og profesjonalisert. Ved hjelp av kunstig intelligens kan så og si «alle» sette i gang ransomware-angrep mot store virksomheter. Parallelle kriser og skiftende forutsetninger har blitt den nye hverdagen. Økonomiske spilleregler endrer seg, og verdikjedene blir mer komplekse. Og oppi det hele tvinger de geopolitiske spenningene norske ledere til å revurdere gamle strategier for å tilpasse seg en verden i rask endring. Samtidig må alle ta sitt ansvar for å snu utviklingen av klima- og naturendringer.
Det er nå-bildet. Endringer, usikkerhet, kompleksitet og tvetydighet gjør det vanskeligere å analysere og planlegge for fremtiden. Men heldigvis åpner det også opp for nye muligheter. Slik vi så på arbeidsplasser under koronapandemien. Det var de som turte å satse som kom best ut av det. Nettopp det bør norske ledere tenke på i tiden vi går inn i.
En Usikker verden
Vårt største naboland har gått til krig. USA har valgt en president som lover tøffere handels- og utenrikspolitikk, og som er tydeligere på et ønske om militær-økonomisk dominans. Kina påvirker verden og utfordrer sikkerheten i vestlige land gjennom cyberspionasje, teknologiutvikling, økonomisk makt og militær opprustning.
Trussellandskapet har blitt mer avansert og profesjonalisert. Ved hjelp av kunstig intelligens kan så og si «alle» sette i gang ransomware-angrep mot store virksomheter. Parallelle kriser og skiftende forutsetninger har blitt den nye hverdagen. Økonomiske spilleregler endrer seg, og verdikjedene blir mer komplekse. Og oppi det hele tvinger de geopolitiske spenningene norske ledere til å revurdere gamle strategier for å tilpasse seg en verden i rask endring. Samtidig må alle ta sitt ansvar for å snu utviklingen av klima- og naturendringer.
Det er nå-bildet. Endringer, usikkerhet, kompleksitet og tvetydighet gjør det vanskeligere å analysere og planlegge for fremtiden. Men heldigvis åpner det også opp for nye muligheter. Slik vi så på arbeidsplasser under koronapandemien. Det var de som turte å satse som kom best ut av det. Nettopp det bør norske ledere tenke på i tiden vi går inn i.
«Vi er ikke i krise. Men det er ikke helt fredelig heller»
Birgitte Engebretsen
Administrerende direktør i Telenor Norge
Komplekse utfordringer
Lav produktivitetsvekst, svak innovasjonsevne og fragmentert samarbeid. Det er konklusjonen i Draghi-rapporten, som tar for seg europeisk konkurranseevne. Dette treffer også Norge. Problemene blir mer komplekse, endringene kommer raskere og det er større kamp om ressursene. Aldrende befolkning, større krav til omstilling og press på offentlig finansiering gjør det krevende å balansere bærekraft og vekst. Velferdskostnadene skyter i været, det blir færre skatteytere som deler regningen, råvarene blir dyrere og produksjonskostnaden øker. Også er det kronen, som faller i verdi. Perspektivmeldingen skisserer dette bildet av et Norge fram mot 2060. Bildet er realiteten både beslutningstakere i offentlige og private virksomheter må forholde seg til de neste årene. Det krever en ny måte å jobbe på, hos alle menneskene i en organisasjon. Endring krever at det er vilje, evne og rom til å tilpasse seg. Og det krever kapasitet. Først da kan de komplekse utfordringene løses.
Komplekse utfordringer
Lav produktivitetsvekst, svak innovasjonsevne og fragmentert samarbeid. Det er konklusjonen i Draghi-rapporten, som tar for seg europeisk konkurranseevne. Dette treffer også Norge. Problemene blir mer komplekse, endringene kommer raskere og det er større kamp om ressursene. Aldrende befolkning, større krav til omstilling og press på offentlig finansiering gjør det krevende å balansere bærekraft og vekst.
Velferdskostnadene skyter i været, det blir færre skatteytere som deler regningen, råvarene blir dyrere og produksjonskostnaden øker. Også er det kronen, som faller i verdi. Perspektivmeldingen skisserer dette bildet av et Norge fram mot 2060. Bildet er realiteten både beslutningstakere i offentlige og private virksomheter må forholde seg til de neste årene. Det krever en ny måte å jobbe på, hos alle menneskene i en organisasjon. Endring krever at det er vilje, evne og rom til å tilpasse seg. Og det krever kapasitet. Først da kan de komplekse utfordringene løses.
«Vi står i spagat mellom innsparing og investering for fremtiden. Det er et prioriteringsparadoks»
Trond Utne
Administrerende direktør i HEMIT
Foto: Marius Rua
teknologisk fart
Norge har alle forutsetninger for å bli verdens mest digitaliserte land, sa statsminister Jonas Gahr Støre da han presenterte ny nasjonal digitaliseringsstrategi høsten 2024. Strategien setter klare mål for fremtidens digitale Norge, hvor data og kunstig intelligens (KI) spiller en viktig rolle. For ja, KI setter fart på utviklingen av tjenester i en skala som ikke har vært sett siden den industrielle revolusjonen.
Utviklingen skjer fort, og spørsmålene er mange. En rapport fra Sopra Steria viser at det forventes at KI-markedet vil mer enn doble seg innen 2028. Likevel er det kun 1 av 7 KI-piloter som skaleres. Det kreves kunnskap, i hele organisasjonen og på tvers av organisasjoner – både privat og offentlig. Virksomheter må øke digital modenhet, også på ledernivå. Både medarbeidere og egen ledergruppe må omfavne teknologien for å se verdien den kan gi. Først da kan teknologien være en viktig pådriver for å utvikle næringslivet og en mer moderne offentlig sektor.
«Vi må spørre oss: Hvordan kan teknologien bidra til at vi løser samfunnsoppdraget mer effektivt?»
Linda Jacobsen
Avdelingsdirektør i Miljødirektoratet
Det globale KI-markedet vil mer enn doble seg innen 2028
Kilde: Sopra Steria
2025
2028
$540 mrd.
$1270 mrd.