Skogen dekker rundt 40 % av Norges landareal. Gran, furu, løvtrær er hovedgruppene. Men hvordan har de det, egentlig? Ole André Hestmo er skogkulturansvarlig i Allskog – skogeiernes eget samvirke. I hendene har han det som ser ut som en fjernkontroll til en radiostyrt bil.

Men det er det ikke.

Med et trykk og hårfin manøvrering på spakene letter dronen foran ham fra bakken. Dronen svever kjapt opp i lufta og får med ett overblikk over naturskjønne Estenstadmarka i Trondheim. Herfra ses fjell og fjord på den ene siden, og skog så langt øyet kan se den på den andre. Og det er det sistnevnte Ole André er mest opptatt av. Han og Allskog hjelper nemlig skogeiere med å drive skogen på en ansvarlig måte. For Ole André innebærer det all skogkultur. Det vil si alle nødvendige tiltak og investeringer som skjer før og etter hogst i skogen.

– Vi har en langstrakt geografi, og vi må være ute der skogen er. Vi er opptatt av hvordan vi kan jobbe mer effektivt og hvordan vi kan løfte kvaliteten i arbeidet vårt. Med ny teknologi kan vi jobbe bedre og raskere, sier Ole André.

For mens de tidligere brukte både satellitt, helikopter og fly for å få dagsferske oversiktsbilder av et skogsområde, har Ole André og Allskog de siste fire årene brukt drone. Som denne solfylte dagen i mai. Mens dronen svever over de grønne tretoppene tar den bilder som kan sendes rett inn i kartsystemet og skogbruksplanen til Allskog. Kart er nemlig kjernen i alt Allskog gjør. Enten det er for å sjekke eiendomsgrenser, miljøhensyn, grunnforhold eller all annen informasjon om skogen, så gjøres det med utgangspunkt i kart.

– Når vi skal planlegge i forkant av en skogdrift, er det ikke alltid vi har oppdaterte bilder. Så særlig der vi ikke har oppdaterte bilder av skogen er det svært nyttig med dronebilder. Tidligere måtte vi gå ruta for å få oversikten vi trengte. Det kan variere fra 15 minutter til tre, fire timer. Nå derimot, får vi innsikt i terrenget på to minutter ved hjelp av dronen. Det sparer oss for både tid og penger, i tillegg er bildene mye mer nøyaktige, sier Ole André.

Dronen han styrer er utviklet av droneprodusenten DJI, mens selve dronetjenesten er utviklet av Biodrone – som har spesialisert tjenesten innen skog- og jordbruksbransjen. Foreløpig er det hovedsakelig til oversiktsbilder og dokumentasjon Allskog bruker dronen. Kunstig intelligens kan analysere bildene, og dermed gi en analyse av skogen. Men den kan også brukes til såing av areal i skogen og til å gjødsle. Etter at trærne er plantet i et nytt område, kan dronen brukes for å se hvilke unge trær som har overlevd og hvor det må plantes på nytt. I eldre skoger kan dronen fange opp skader og sykdommer på trær.

Hjernen bak Biodrone er Atilla Haugen.
Han er gründer av selskapet.

– Moderne og bærekraftig skogbruk handler om å måle og analysere skogen, slik at vi kan utnytte og ta vare på ressursene i den på mest mulig effektiv og bærekraftig måte, sier Haugen.

Det høres avansert ut. Og det er det nok også. Men ikke for brukerne, slik som Ole André og de andre skogbrukslederne i Allskog.

– Det som gjør teknologien i Biodrone unik, er at avansert teknologi er pakket inn i et system som gjør det svært enkelt å bruke den, sier Atilla.

Så, enkelt forklart, Biodrone har i samarbeid med Sopra Steria utviklet en webportal som kan brukes av alle i skogbruket, uten at de trenger kompetanse innen såkalt geografisk informasjonssystem (GIS)¹, fotogrammetri² eller kunstig intelligens (KI). Brukerne kan laste opp bilder eller video, mens programmet behandler data og bruker KI for å erstatte prosesser som tidligere var manuelle.

– Dette er et revolusjonerende verktøy for både skogeiere, entreprenører og skogforvaltere. Vi er både stolte og ydmyke over at vi har fått lov til å være med å utvikle webportalen til dronen og gleder oss til fortsettelsen, sier Alistair Brown, kundeansvarlig for Biodrone i Sopra Steria.