Norsk Kylling
Målet er at de
skal ha det som
plommen i egget
På gården til Rune og Olaug Vang på Inderøy kakler 26 500 kyllinger i munnen på hverandre. I positiv forstand. Det kan bøndene både se, men også forstå. Alt kan nemlig analyseres med data og kunstig intelligens.
Saktevoksende kyllinger
Ja, du leste riktig. 26 500 kyllinger. I samme rom. Eller rettere sagt, i samme kyllingfjøs. Inn gjennom de store vindusflatene i fjøset på Inderøy utenfor Trondheim, får de 34 dager gamle kyllingene kjenne på vårsola. Det er en unormal varm vårdag, men inne i fjøset har kyllingene tilgang til både vann og fôr, og ventilasjonsanlegget sørger for at det ikke blir uforsvarlig varmt.
- Se her! Her registrerer vi temperaturen, når kyllingene får fôr og vann, hva de veier og vi kan enkelt legge inn alle avvik. Før måtte vi gjøre dette manuelt med papir, nå skjer alt digitalt, forteller Rune Vang og peker på dashbordet på datamaskinen.
Olaug og Rune er fjerde generasjon på gården, men de første til å drive med kyllingproduksjon. De startet med ett kyllingfjøs i 2005, og utvidet med ett til i 2021. Da valgte de også å bygge fjøset til et visningsfjøs, slik at hvem som helst kan komme å se hvordan kyllingene har det. Inne i fjøset har de saktevoksende kyllingene 2000 kvadratmeter med boltreplass i de 48 dagene de er i fjøset.
- Selv om det er mye hjelp i de digitale verktøyene vi har fått de siste årene, må det ikke bli en hvilepute, derfor er vi mye inne hos kyllingene og observerer og noterer, smiler Rune og Olaug.
Han fortsetter:
- Men den teknologiske utviklingen har gitt oss et verktøy som gjør det enklere å ha oversikten for både oss som produsenter og for dem vi samarbeider med.
Med testkjøringen i Groruddalen ønsker
Ruter å finne svar på blant annet:
Hvordan kan vi gjøre samkjøring mulig attraktivt og behagelig for kunden?
Hvordan kan en slik tjeneste spille på lag med eksisterende kollektivtransport?
Hva slags prismodeller er aktuelle?
Hvordan kan selvkjørende transport gjøres tilgjengelig for folk med nedsatt funksjonsevne?
Hvordan kan vi med en slik tjeneste konkurrere med privat bilreiser?
Dyrevelferd til nytt nivå
For ja, det er litt av et samarbeid som skal til før Solvinge-kyllingen er på plass i butikkhyllene til Rema 1000. Før kyllingene kom til gården på Inderøy, var de egg fra rugeeggbønder i Trøndelag. Eggene ble levert til det topp moderne rugeriet til Norsk Kylling på Støren. Rugeriet stod klart i 2023, og har allerede blitt lagt merke til i inn- og utland. Her er nemlig dyrevelferd tatt til et nytt nivå.
Målet er at kyllingene skal ha det bra den tiden de er her og på gårdene. Her får de tilgang til vann og mat fra sekundet de klekkes og hele veien til de er framme hos kyllingbøndene. Det er ikke normalen i noe annet rugeri.
Tor Inge Lien, produksjonsdirektør hos Norsk Kylling.
Det første du ser når du kommer inn i rugeriet til Norsk Kylling er nyklekkede kyllinger gjennom et glassvindu. Kyllingene til Rune og Olaug stod også her, etter 18 dager i rugemaskinene. For en best mulig rugeprosess, er fuktighet, luftstrøm og vipping av eggene helt avgjørende. I tillegg måles hjertefrekvens for å kunne sortere ut hvilke egg som har levende kyllinger i seg. Målingene registreres i et datafangst-program, slik at ansatte på rugeriet, rugeeggbønder og kyllingbøndene til enhver tid kan følge prosessen fra samme digitale dashbord.
Hjelp fra kunstig intelligens
Etter nok tid i rugemaskinen, begynner eggene å sprekke.
Ut kommer de. Gule, bustete og myke, med den søteste klukkelyd. Etter at de har fått vann og mat, flyttes klekkekassene med kyllinger videre til neste rom, hvor både maskiner og mennesker sjekker om kyllingene er friske og fine.
Kassene med kyllinger kjøres videre på et rullebånd. De skannes av en maskin som er trent opp av kunstig intelligens til å gjenkjenne egg som ikke er blitt klekket i kassen. På den måten får både rugeriet og bøndene automatisk oversikt i datafangstprogrammet, over hvor mange kyllinger som har kommet til verden.
For noen kyllinger ender reisen her, om det ikke er liv laga. For resten, som er de aller fleste, gjøres de klare for avreise til kyllinggårdene. Blant annet til gården til Olaug og Rune, hvor de skal vokse seg store og fine.
- Vi har en lang og kompleks verdikjede. Før førte vi manuelle lister og hadde ark både her og ute på gårdene. Å gå over til excelark og dropbox var et stort steg, men langt fra optimalt. Med datafangst som verktøy, slipper vi å bruke lang tid på rapportering, og vi får data i øyeblikket, sier Tor Inge, som håper neste steg blir å bruke kunstig intelligens i enda større grad.
Trenger både data
og mennesker
Sopra Steria har jobbet med Norsk Kylling helt siden 2018 og har siden den gang vært selskapets digitale transformasjonspartner.
For å bygge en grønn verdikjede og være ledende på miljø, trengte Norsk Kylling innsikt i og kontroll på store mengder data.
De trengte også hjelp til å forenkle og effektivisere manuelle prosesser.
Sopra Steria har blant annet utviklet et nytt ERP-system, for bedre og mer effektiv informasjons- og vareflyt.
Sopra Steria har også integrert et datafangstprogram i ERP-systemet.
Dette viser data hele veien fra klekking av rugeegg til foredling av kyllingkjøtt.
For å bygge en grønn verdikjede og være ledende på miljø, trengte Norsk Kylling innsikt i og kontroll på store mengder data.
De trengte også hjelp til å forenkle og effektivisere manuelle prosesser.
Sopra Steria har blant annet utviklet et nytt ERP-system, for bedre og mer effektiv informasjons- og vareflyt.
Sopra Steria har også integrert et datafangstprogram i ERP-systemet.
Dette viser data hele veien fra klekking av rugeegg til foredling av kyllingkjøtt.
- Norsk Kylling har blitt en innsiktsdrevet organisasjon, og har utvilsomt satt en helt ny standard for innovasjon, energismarte løsninger og sirkulærøkonomi. De sikrer dyrevelferd og miljø, samtidig som de øker lønnsomheten. Altså, det beste for både bonde og forbruker, sier Eirik Hassel, kundeansvarlig for Norsk Kylling i Sopra Steria.
Eirik Hassel, kundeansvarlig i Sopra Steria
For det er jo det det handler om. Hele verdikjeden, og hvordan den kan gjøres så god som mulig for alle. Om det er noe Rune og Olaug er usikre på, kontakter de veterinær Miriam Bø Garner. Hun er også er avdelingsleder for slaktekyllingproduksjon
i Norsk Kylling.
- Vårt mål er å produsere kylling så effektivt som mulig, på den beste måten for kyllingen. Derfor bruker vi tallmaterialet fra datafangst daglig, i tillegg til fysiske observasjoner. På den måten kan vi følge med på at alt fungerer som det skal. I tillegg hjelper tallene og analysen oss med å gjøre tiltak for at vi kan bli enda bedre, sier Miriam.
Ja, slik at både Olaug og Rune – og generasjonen som etter hvert skal ta over – kan produsere kyllingen som folk ønsker å legge i handlekurven. Først da er produksjonen vellykket.