Alarmen går. Få minutter senere letter redningshelikopteret fra en av Luftforsvarets baser. Hva som venter, er det ingen som vet. 

Alarmen går. Få minutter senere letter redningshelikopteret fra en av Luftforsvarets baser. Hva som venter, er det ingen som vet. 

Menneske og maskin som livreddere

Forsvaret

Når redningshelikopteret letter fra bakken, er teknologien en viktig del av mannskapet.

Amerikansk journalist funnet alvorlig skadet ved Folgefonna. En turgåer ble funnet nedkjølt ved Hardangervidda.

To menn ble reddet fra en fiiskebåt som gikk på grunn. 

Hendelsene er bare noen av mange det siste året. De endte godt. Takket være en dronning i lufta. Nærmere bestemt AW101 SAR Queen. Det finnes 16 av dem. Og alle driftes av Luftforsvaret, fra seks ulike baser rundt om i landet. 

Hendelsene er bare noen av mange det siste året. De endte godt. Takket være en dronning i lufta. Nærmere bestemt AW101 SAR Queen. Det finnes 16 av dem. Og alle driftes av Luftforsvaret, fra seks ulike baser rundt om i landet. 

Bodø er en av dem. Der jobber navigatør Arild M. Johannessen. Det har han gjort siden 2015. Først syv år på redningshelikopteret Sea King, deretter på SAR Queen. Han er ansvarlig for kamera, posisjonering, navigasjon og taktisk kommunikasjon under et redningsoppdrag. Sammen med flygerne planlegger han ruter og koordinerer søk – ofte under svært krevende forhold. Før de kan lette fra bakken, må kart være oppdatert, og alle nødvendige papirer med. 

Case video
Medarbeider i Redningstjenesten
Før hadde vi alt av kart og oppslagsverk i en flightbag. En liten koffert med en åpning på toppen og stive sider, forteller Johannessen.
How it works/concept illustration

Nå er alt samlet på en iPad. Eller det som på fagspråket kalles Electronic Flight Bag. 

Her ligger alle dokumenter som er lovpålagt å ha med på oppdrag. Blant annet kopier av viktige publikasjoner, regelverk, flytrafikkregler for Norge, Sverige og innflygingsprosedyrer fra naboområdene til Norge. I tillegg har de en tablet, som kalles Aircraft Technical Log, hvor helikopterets tekniske status loggføres. Dette er det formelle bindeleddet mellom teknisk avdeling og flybesetningen. Før hver flytur må fartøysjefen godta flymaskinen slik den blir presentert der.

Alt må være oppdatert til enhver tid.

De gamle flykartene ble oppdatert for hånd hver tredje måned. Noen få kartblad ble trykt på nytt, mens det på resten måtte tegnes master og luftspenn med penn — alt fra en lang liste med koordinater.

— Det var både kjedelig, men også potensielt farlig for de som skulle bruke kartene. Vi hadde hendelser hvor det ble tegnet feil, slik at flymaskinen passerte nær hindringer. Ved noen av disse hendelsene var det mer flaks enn dyktighet som gjorde at det gikk bra, sier Johannessen og fortsetter:

— Det at vi kan få rettelsene rett i et elektronisk produkt, er en utrolig stor fordel. De nye digitale verktøyene bidrar til at vi løser jobben bedre, og har bedre oversikt før vi stuper ut i dårlig vær. 

Nå oppdateres kartene hver 28. dag. Først via leverandør i Milano i Italia, før de kommer tilbake til Norge og en server på Forsvarets base på Kolsås i Bærum. Herfra spres de ut til alle de 16 redningshelikoptrene rundt i landet. 

Også Electronic Flight Bag oppdateres kontinuerlig. Det er konsulenter i Sopra Steria, sammen med ansatte i Forsvaret, som sørger for å forvalte og videreutvikle løsningene. Jobben de gjør hver dag, er med på å sikre at redningshelikoptrene kan utføre samfunnsoppdragetde er gitt. 

Løser bærekraftsmål med kunstig intelligens

Thea Våge

KI-utvikler

Prosjekter med samfunnsverdi var avgjørende for at Thea Våge valgte Sopra Steria. Og det får hun kjenne på – akkurat nå.

Vilde Eline Torheim er en av Sopra Steria-konsulentene som bidrar til at disse teamene fungerer. Hun jobber som team coach for løsningsarkitektene som har bidratt inn mot arbeidet med både Electronic Flight Bag og kartene.

— Hvis flybesetningen ikke har oppdaterte kart eller siste oppgradering av Electronic flight bag, så kan de rett og slett ikke ta av fra bakken, sier Torheim og fortsetter:

— Redningstjenesten jobber for å få andre i sikkerhet. Men for å lykkes med det, må deres egen sikkerhet ivaretas først. Det er det givende å få bidra til, sier hun. 

Og hun snakker av erfaring.

Vilde har selv blitt reddet av redningshelikopteret, da hun ikke kom seg ned fra et fjellområde i Bergen. Men ikke nok med det; Før Vilde ble konsulent, var hun i Jegertroppen i Forsvarets spesialkommando. 

— Jeg har alltid vært fasinert av teknologi og hvilke muligheter det gir. Så er det jo ekstra spennende å få jobbe tett på det i en bransje jeg selv har erfaring fra, sier Torheim.

Og mer teknologi skal det bli. Kunstig intelligens er på full fart inn i Forsvaret og redningstjenesten. Navigatør Johannessen tror KI kommer til å være svært verdifullt inn i arbeidet de gjør. 

— KI kommer til å revolusjonere hele gamet. Det første vi vil se er bildegjenkjenning, og der er vi allerede i gang med testing, sier Johannessen. 

Han forklarer at KI kan bli brukt til å hjelpe mannskapet om bord i helikopteret med å plukke opp funn de ikke er i stand til å se selv. 

— Når man har flydd søk i syv timer, blir man naturligvis sliten, og fokuset snevres. Det skjer ikke hos KI, sier han. 

Johannessen håper også KI læres opp til å gjøre enda flere av oppgavene de gjør manuelt i dag. Men uten at teknologien tar styring alene. 

— Ansvaret forblir hos oss som mennesker. Men med teknologien som en viktig støttespiller, kan vi redde flere mennesker raskere, avslutter Johannessen. 

Fakta om Prosjektet

Dette har Sopra Steria bidratt med

Sopra Steria har på oppdrag fra Forsvarsmateriell og Cyberforsvaret (CYFOR) levert dataprogram og digitale tjenester som er avgjørende for at redningshelikoptrene kan utføre samfunnsoppdraget de er gitt.

Tjenestene leveres på tvers av flere team, og sørger for at redningshelikoptrene opererer på en trygg og oppdatert arbeidsflate med sikre klienter, operativsystemer og applikasjoner.

Leveransene omfatter blant annet:

Flere applikasjoner i daglig operativ bruk som sikrer god loggføring. På den måten kan flygerne hente ut data for å få generell status på helikopteret (for eksempel logg av drivstoff).

Teknisk publikasjonsapplikasjon. Denne brukes kontinuerlig av flygerne, for å vite hvordan man opererer det enkelte helikopter. I tillegg brukes den for vedlikehold av helikoptrene.

Nødprosedyreprogram. Dette sørger for at man kan hente ut data fra server dersom nettverk er utilgjengelig.

Opplæringsprogram som brukes til opplæring i hvordan de forskjellige funksjonalitetene i helikopteret fungerer.

Sikker konfigurasjon av klienter og operativsystemer som programmene knyttet til helikoptrene kjører på.